Untitled Document

Faktablad 6

Dette er en serie faktablad med ulike emner som Eikabergtinget har laget:

EIKABERGTINGETS FAKTABLAD NUMMER 6

DEN TYSKE KRIGSKIRKEGÅRD PÅ EKEBERG.
Av Jens Treider

Ekeberg- Brannfjellområdet er rikt på naturminner så vel som menneskeskapte kulturminner. De fleste minnene oppleves som spennende og interessante, noen knytter det seg stolte minner til på nasjonalt nivå, og det er minner som ikke gir gode assosiasjoner. Like fullt kan de sistnevnte være av stor viktighet, da også ”uønskede” kulturminner kan være, eller vil være, noe som har satt preg på oss alle, som lokalsamfunn eller som nasjon.

I vårt nærområde oppe i Ekebergåsen har vi et slikt viktig kulturminne, som ikke er av dem vi er stolte av. Det gir dystre og vonde minner, særlig for dem som opplevet den siste krigstiden her i landet, okkupasjonstiden 1940 til 1945. På Svenskesletta, hvor vi alle aker med barna våre under latter og glade tilrop, på et av mest naturskjønne steder i hele Osloregionen, begravet den tyske okkupasjonsmakt sine helter. På dette sted lå Den tyske Krigskirkegård, Æreskirkegården, eller slik den het på tysk: Ehrenfriedhof Ekeberg.

Tyske soldater marsjerer vekk efter en begravelse

Eftersom kirkegården ble fylt opp av graver, ble det behov for en utvidelse av anlegget. Det ble derfor tilrettelagt et nytt gravfelt øst for korset, der det i våre dager er ridebane. Totalt ble det gravlagt 2 956 soldater på krigskirkegården. Tallet inkluderer de tyskere i Norge som døde efter krigens slutt, og antakelig fem russiske krigsfanger som hadde rømt fra interneringsleir rett ved Ekeberg hovedgård. Noen nordmenn, efter sigende syv eller åtte, frontkjempere som kjempet på tysk side, fikk også sin grav her. Det store kors ble efterhvert tatt ned, general Falkenhorst syntes ikke det passet særlig inn på stedet.

Rundt hele kirkegården ble det lagt et stengjerde, som for det meste ligger intakt den dag idag, Det ble bygget av norske arbeidere med sten som delvis ble hentet fra sandtaket ved Sunde gård ved Alfaset.

Mange av de aller øverste ledere for de tyske myndigheter har besøkt æreskirkegården, så vel som den øverste ledelse av okkupasjonsmakten i landet her. Ved begravelser var det stort oppbud av soldater og offiserer og andre sentrale aktører fra okkupasjonsmaktens side. Marsjerende og syngende kom soldatene på geledd og gjorde oppstilling ved den aktuelle grav. Seremonien ble avholdet og ble vanligvis avsluttet med en geværsalutt, før alle dro tilbake, hver til sitt.

Efter krigen ble det mye diskusjon om krigskirkegården, om den skulle bestå eller legges ned. Det ble tilslutt bestemt at den skulle nedlegges og alle som lå der flyttes. Mange ble flyttet til gravlunden på Alfaset, men en god del ble hjemsendt til Tyskland, hvis det var noen til å ta imot dem. Dette nokså ubehagelige arbeid ble mye utført av tyske krigsfanger. Arbeidet var ferdig i løpet av oktober 1952. Derefter ble endel tyske og østerrikske graver på Vestre gravlund også flyttet til Alfaset. Dette var ferdig i løpet av mai året efter. Staten og Oslo kommune delte på kostnadene, staten bekostet det meste.

Allerede i april 1940 startet okkupasjonsmakten arbeidet med å finne et passende sted for en kirkegård for sine falne soldater. Svensksletta ble raskt utpekt, og eiendommen, som tilhørte arkitekt Meyer, ble ekspropriert på høsten samme år. Kirkegården ble planlagt og bygget i kjent, pompøs stil slik nazistpartiet ville ha det: Et større terrassert anlegg ble lagt opp mot bakkene og åskanten østover fra selve Svenskesletta. Øverst tronet et stort kors av tømmer, 8 til 10 meter høyt, og understreket anleggets sentrale akse, mens gravene ble lagt i lange rekker på terrassene og på selve sletta, vinkelrett på sentralaksen. Alle kors på gravene var like, et enkelt kors med et vannbrett, et ”tak”, over og med navnene skrevet i gotisk skrift. Det var i tillegg til alle navngitte soldater en grav for en ukjent, tysk soldat.

Begravelse under full honnør.

De senere årene har det blitt mer aktuelt å fokusere på de grusomheter som skjedde under siste krig. Særlig godt kjent er det at restene av utryddelsesleiren Auswitz og andre konsentresjonsleire har blitt åpnet for besøk. Dette er viktig fordi når alle som opplevet denne tiden, efter hvert går bort, er det raskt, lett og kanskje ”behagelig” å glemme det som skjedde slike steder. Det å bevare de rester som er igjen av krigskirkegården her på Ekeberg, vil være viktig av samme grunn: Det er sagt at…
” - Et folk som ikke er villig til å lære av historien sin, vil uvegerlig blir dømt til å gjenoppleve den før eller senere.”

Der er derfor antakelig på tide å ta vare på de siste restene av anlegget og la dette være et minne om at frihet og fred ikke er så selvsagt som det er lett å tenke seg, når det har gått et par generasjoner efter at krigen raste sist gang. Ser vi oss rundt i verden, er det nok av eksempler på at krig ikke er noe sjeldent forekommende fenomen.

Jens Treider

Eftertrykk er tillatt så lenge kilde oppgies. Ytterligere opplysninger mottaes med takk, ved henvendelse til :

EIKABERGTINGET
C/o Jens Treider
Jomfrubråtveien 89,
N-1179 Oslo

Bankkonto: 2220 09 86109 www.eikabergtinget.org eikabergtinget@jtreider.no

EIKABERGTINGETS FAKTABLAD NUMMER 6 DEN TYSKE KRIGSKIRKEGÅRD PÅ EKEBERG. Av Jens Treider

Ekeberg- Brannfjellområdet er rikt på naturminner så vel som menneskeskapte kulturminner. De fleste minnene oppleves som spennende og interessante, noen knytter det seg stolte minner til på nasjonalt nivå, og det er minner som ikke gir gode assosiasjoner. Like fullt kan de sistnevnte være av stor viktighet, da også ”uønskede” kulturminner kan være, eller vil være, noe som har satt preg på oss alle, som lokalsamfunn eller som nasjon. I vårt nærområde oppe i Ekebergåsen har vi et slikt viktig kulturminne, som ikke er av dem vi er stolte av. Det gir dystre og vonde minner, særlig for dem som opplevet den siste krigstiden her i landet, okkupasjonstiden 1940 til 1945. På Svenskesletta, hvor vi alle aker med barna våre under latter og glade tilrop, på et av mest naturskjønne steder i hele Osloregionen, begravet den tyske okkupasjonsmakt sine helter. På dette sted lå Den tyske Krigskirkegård, Æreskirkegården, eller slik den het på tysk: Ehrenfriedhof Ekeberg.
Tyske soldater marsjerer vekk efter en begravelse
Eftersom kirkegården ble fylt opp av graver, ble det behov for en utvidelse av anlegget. Det ble derfor tilrettelagt et nytt gravfelt øst for korset, der det i våre dager er ridebane. Totalt ble det gravlagt 2 956 soldater på krigskirkegården. Tallet inkluderer de tyskere i Norge som døde efter krigens slutt, og antakelig fem russiske krigsfanger som hadde rømt fra interneringsleir rett ved Ekeberg hovedgård. Noen nordmenn, efter sigende syv eller åtte, frontkjempere som kjempet på tysk side, fikk også sin grav her. Det store kors ble efterhvert tatt ned, general Falkenhorst syntes ikke det passet særlig inn på stedet.
Rundt hele kirkegården ble det lagt et stengjerde, som for det meste ligger intakt den dag idag, Det ble bygget av norske arbeidere med sten som delvis ble hentet fra sandtaket ved Sunde gård ved Alfaset.
Mange av de aller øverste ledere for de tyske myndigheter har besøkt æreskirkegården, så vel som den øverste ledelse av okkupasjonsmakten i landet her. Ved begravelser var det stort oppbud av soldater og offiserer og andre sentrale aktører fra okkupasjonsmaktens side. Marsjerende og syngende kom soldatene på geledd og gjorde oppstilling ved den aktuelle grav. Seremonien ble avholdet og ble vanligvis avsluttet med en geværsalutt, før alle dro tilbake, hver til sitt.
Efter krigen ble det mye diskusjon om krigskirkegården, om den skulle bestå eller legges ned. Det ble tilslutt bestemt at den skulle nedlegges og alle som lå der flyttes. Mange ble flyttet til gravlunden på Alfaset, men en god del ble hjemsendt til Tyskland, hvis det var noen til å ta imot dem. Dette nokså ubehagelige arbeid ble mye utført av tyske krigsfanger. Arbeidet var ferdig i løpet av oktober 1952. Derefter ble endel tyske og østerrikske graver på Vestre gravlund også flyttet til Alfaset. Dette var ferdig i løpet av mai året efter. Staten og Oslo kommune delte på kostnadene, staten bekostet det meste.
Allerede i april 1940 startet okkupasjonsmakten arbeidet med å finne et passende sted for en kirkegård for sine falne soldater. Svensksletta ble raskt utpekt, og eiendommen, som tilhørte arkitekt Meyer, ble ekspropriert på høsten samme år. Kirkegården ble planlagt og bygget i kjent, pompøs stil slik nazistpartiet ville ha det: Et større terrassert anlegg ble lagt opp mot bakkene og åskanten østover fra selve Svenskesletta. Øverst tronet et stort kors av tømmer, 8 til 10 meter høyt, og understreket anleggets sentrale akse, mens gravene ble lagt i lange rekker på terrassene og på selve sletta, vinkelrett på sentralaksen. Alle kors på gravene var like, et enkelt kors med et vannbrett, et ”tak”, over og med navnene skrevet i gotisk skrift. Det var i tillegg til alle navngitte soldater en grav for en ukjent, tysk soldat. Begravelse under full honnør. De senere årene har det blitt mer aktuelt å fokusere på de grusomheter som skjedde under siste krig. Særlig godt kjent er det at restene av utryddelsesleiren Auswitz og andre konsentresjonsleire har blitt åpnet for besøk. Dette er viktig fordi når alle som opplevet denne tiden, efter hvert går bort, er det raskt, lett og kanskje ”behagelig” å glemme det som skjedde slike steder. Det å bevare de rester som er igjen av krigskirkegården her på Ekeberg, vil være viktig av samme grunn: Det er sagt at… ” - Et folk som ikke er villig til å lære av historien sin, vil uvegerlig blir dømt til å gjenoppleve den før eller senere.” Der er derfor antakelig på tide å ta vare på de siste restene av anlegget og la dette være et minne om at frihet og fred ikke er så selvsagt som det er lett å tenke seg, når det har gått et par generasjoner efter at krigen raste sist gang. Ser vi oss rundt i verden, er det nok av eksempler på at krig ikke er noe sjeldent forekommende fenomen. Jens Treider
Eftertrykk er tillatt så lenge kilde oppgies. Ytterligere opplysninger mottaes med takk, ved henvendelse til :
EIKABERGTINGET C/o Jens Treider Jomfrubråtveien 89, N-1179 Oslo	Bankkonto: 2220 09 86109 www.eikabergtinget.org eikabergtinget@jtreider.no